i går rakk jeg ikke en gåtur,sånn er det når en er ute og reiser,var veldig på og av med dagen i dag,det er mandag og strikkekafe,men skulle jeg ringe og be om haik ? jeg pakker vesken med strikketøy,men så var ekstranøstet borte vekk,jeg lette både i etasjen vi bor og på loftet hvor lageret mitt er,jeg ble stresset rett og slett,irritert bestemte jeg meg for å gå,ikke sånn luffegåing,her snakker vi rask gange,måtte få ut frustrasjonen :=)
hadde planer om å gå tunellen,men da veien delte seg var den tanken borte,jeg gikk gamlevegen bak tunellen
beina mine gikk av seg selv,det ble skikkelig rask gange,
jeg kom meg forbi tunellen,jeg kom til Bjørke ,her treffer jeg ei som jeg slo av en prat med,og da jeg gikk videre var jeg rolig,jeg var ikke lengre irritert,jeg hadde gått fort så jeg kjente hjertepumpa slå litt raskere enn vanlig :=) jeg skulle opp en lang bratt vei,og uten å tenke over det såg jeg nå bare det vakre,ja for tenk det er faktisk vakkert nå når dei høge fjella våre er farget kvite
det regnet hele veien,men akkurat det plagde meg ikke jeg hadde fin turkis paraply jeg
så var jeg fremme,1 time med rask gange 3 timer ilag med fine damer ,haik hjem etterpå og da var jeg rolig ,da tenkte jeg klart og ja da fant jeg nøstet mitt,stort nøste 100 gram :=) så nå kan jeg fulføre genseren hi hi .
Det ble en fin dag og den raske spaserturen var gull verdt i dag
Herlig tur…akkurat sånn er det. Det å gå gjør at frustrasjon går opp i lufta på en måte. Den forsvinner. Reddet meg mange ganger dette. Hadde du sitter på med noen så hadde du vært sånn småirritert i timene med strikk. Hjernen blir klar av å gå rett og slett! <3
Hihi, det hjelper å trampe av seg frustrasjonen… fin tur og fine bilder <3