I dag spurte jeg mannen om vi skuulle ta oss en tur ,da mener jeg fjelltur for været var godt ,ja det kan vi no sier han :=)) nå hadde jeg egentlig lyst å dra til en mildere fjell enn  det vi har her hjemme ,men slik ble det ikke ,det ble fjelltur her hjemme .

Vi kler på oss og trakker i vei oppover ,gjennoom granskogen og videre opp mot topppen

vi har kommet oss opp i høyden ,her låg det litt snø for noen få dager siden

jeg er klar til å gå samme vei ned igjen ,men han jeg bor sammen med liker en utfordring og jeg lar meg lokke med ,så her skal vi rett ned på motsatt side og der er det bratt

ja ned her skal vi ,bare å gå med små skritt

men det er vakkert her da ,vi har en ospeskog i fjellsiden her ,det er det vakreste treet nå på høsten

her ser vi ned på heimen vår,men forran meg er det en bratt hammer,så vi må vite hvor vi går,så her går vi bortover ikke rett ned for der er det rett ut i luften

jeg bruker hendene like mye som føttene ,puster oog peser og ja beina mine skjelver,dette er ikke en vei for dei med høgdeskrekk

gjennom skogen med oretrær var det så vakkert,glemte et sekund bratta da

vi er over det verste og jeg aner en ende på nedturen

Vi kommer ut av skogen ,går over marka og så er vi hjemme igjen

hjemme ,sola skinner med dei siste solstrålene ,jeg setter meg på benken sola er lav så en blir tvungen til å legge igjen øynene ,det var deilig ,å bare sitte slik og kjenne på slitenheta,så greidde jeg denne veien ned fra fjellet nok en gang,men nå tror jeg det er siste gangen ,det er så mye lettere å gå samme vei ned som vi går opp :=)