Vi går videre og nå i ukjent farvann

 

veien videre var flat og fin og fjellet som ruver forran oss heter Strynekåpa

tennisballer på fjellet ? nei dere har sikkert skjønt att dette er røyksopp ,men hvilken aner jeg ikke

den flate veien gikk selvsagt ikke videre hele veien ,vi måtte pent begynne oppoverklatring igjen ,det var mildt og en ble svett men fortsatt blid da

ut portåpningen og videre går ferden fortsatt med Strynekåpa forran oss

vi kommer til et par hytter ,jeg tror den røde hører til den norske turistforeningen ,jeg glemte å skrive att nede på setra var utedo om noen skulle ha behov for det og det var det her ved disse to hyttene også ,her kunne en nå velge to forskjellige turer ,en oppover og en nedover ,vi valgte nedover

vi måtte over en bro

snø i toppane

skrittene mine begynner å bli små ,jeg er gørsliten

det går oppover ,det blir mer stein å komme seg over og her er beina som gele

mannen venter ,han vil hjelpe meg opp bratta og over berget ,jeg hadde håpet målet var på toppen der han sto

vi har nådd snaufjell og nå ser vi isen på toppen ,planen var en arm til Jostedalsbreen ,vi traff en kar som mente armen hadde smeltet og var nå et vatn ,men jeg kunne ikke mer ,vinden her oppe var megasterk og jeg var sliten og gele i beina og hadde problemer med å stå oppreist

hei sveis ,hårsveis ,nå trengte jeg energi og vi bestemmer oss for å snu ,men vi ville gå litt ned igjen før vi sette oss for å spise ,her oppe i den sterke vinden ble det for travelt

aldri har vel en niste smakt bedre enn i går ,og sitteunderlaget jeg fikk med utifriluft var med ,det er utrolig hvor god den er å sitte på ,varmer gjør den også

vi er nede igjen ved brua ,jeg er piggere nå men alikavel godt sliten

vi hadde planer om en pause nede ved setra igjen ,men det ble ikke ,vi gikk tilbake til bilen uten pause ,ca 22900 skritt ,en lang tur sliten ,vondt i beina men du verden for en opplevelse :=)